114 land er i ferd med å utrede eller innføre digitale sentralbankpenger. Men hva kreves for å få disse på plass?
I takt med den omfattende digitaliseringen av økonomien og en nedgang i bruken av fysisk kontanter, har spørsmålet om sentralbankers deltakelse i den digitale valutarevolusjonen blitt stadig mer relevant. Et konsept som har fått økende oppmerksomhet er utviklingen av sentralbankers digitale valuta, eller CBDC (Central Bank Digital Currency).
Interessen for CBDC har eksplodert de siste årene. Det er i dag 114 land, ifølge The Economist, som enten utforsker eller faktisk implementerer sine egne CBDC-prosjekter. Dette tallet er imponerende høyere enn de 35 landene som vurderte dette alternativet tidlig i 2020.
Men å skape en CBDC er langt mer enn å lage en ny kryptovaluta. Det krever en grundig forståelse av teknologi og finansiell infrastruktur, samt evnen til å levere en brukervennlig opplevelse og sikre forbrukernes personvern. Dette er en oppgave som involverer samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Hvis sentralbanker lykkes med dette, kan det åpne for betydelige muligheter for betalinger innen både detalj- og engrosmarkedet.
Hvilke elementer er nødvendige for å lykkes med en CBDC?
En av de største utfordringene for sentralbanker er å skaffe tilstrekkelig digital kompetanse. Tradisjonelt har sentralbankansatte vært eksperter innen økonomi, ikke teknologi. Derfor ser vi en trend der sentralbanker samarbeider med kommersielle banker og private leverandører av digitale lommebøker for å tiltrekke seg teknologisk kompetanse.
Anne-Sofie Risåsen har skrevet et debattinnlegg på Finanswatch om temaet. Les hele debattinnlegget her.
)